Håndverkseventyret Øyo startet i 1882 med to arbeidsnever og en god dose pågangsmot. Gjennom fem generasjoner har vi møtt utfordringer og skapt muligheter sammen. Vi deler gjerne historien med deg!
Historien til Øyo startet på Geilo i 1882, da gründeren og bonde Knut Øyo satte opp ei lita smie. Harde tider med uår, skrinn jord og magre avlinger gjorde at Knut måtte tenke nytt. Hans genuine interesse for smifaget, kombinert med pågangsmot og standhaftighet, satte grunnmuren for den familiebedriften vi har i dag.
Det var nabo og smimester Syver Endrestøl som lærte Knut kunsten å forme råmaterialene til ljå. Med rike tradisjoner for jernutvinning var smitradisjonen et utbredt håndverk i den lille fjellbygda. Talentet satt i fingrene og i 1882 bygde Knut sin egen smie. Produksjonen lå på rundt 18 ljåer om dagen og alt arbeid var basert på ren håndkraft.
Maskinhammeren hadde stor innvirkning på produksjonen, men det var fortsatt mangel på effektiv drivkraft. Rognald og Knut bestemte seg derfor i fellesskap for å bygge et eget kraftverk. I 1916 var det elektrisitet som drev smia, og slik ble Rognald og Knut de første utviklerne av kraftutbygging i Hol kommune. Året etter ble kraftverket, smia og Øyo gård rammet av flom. Pågangsmotet ble virkelig satt på prøve, men allerede i 1918 var smia til Knut bygd opp igjen. Samme år tok han også inn sine fire sønner på eiersiden og familiebedriften var en realitet.
Med elektrisitet og fire sønner på laget, kunne produksjonen økes og sortimentet utvides. Smia til Knut hadde vokst til å bli en fabrikk. Da Knut døde i 1921 tok de fire sønnene Lars, Thomas, Knut og Olav over industrieventyret. De fortsatte arbeidet, og det ble gjort store investeringer i nye maskiner. I 1927 startet produksjonen av øks på Øyo, et produkt som fortsatt står som et av fabrikkens sterkeste varemerker. Med egen øksepresse, finpussa teknikk og sin fars standhaftighet, klarte brødrene å nå er produksjon på 17 000 økser i 1936. Samme året leverte Øyo også
35 000 ljåer, 2300 sigder og 1400 plantehakker til det norske markedet.
Produktutviklingen fortsatte og i 1939 lanserte fabrikken rustfrie arbeidskniver som inkluderte slire-og tollekniver. Disse var viden kjent og ble en forløper til kjøkkenknivene som skulle komme senere. Samtidig brøt andre verdenskrig ut i Europa, men det stoppet ikke produksjonen på Øyo. Redskap til å dyrke egen jord og skaffe hogst var høyst aktuelt. Da freden kom i 1945 hadde de fire brødrene allerede planene klare for en ny utvidelse av fabrikken. To år senere stod ytterligere 2000m² klar.
Nå begynner man også å lage hele spisebestikk i rustfritt stål. På verktøysiden skjer det også en stadig utvidelse av produktutvalget. Snart finnes ØYO-navnet på alt fra snekkerhammere, meisler, brekkjern og murerverktøy til økser, ljåer, stekekniver, elegante spisebestikk og mye annet. Med 50-årene kommer også en tredje generasjon Øyo så smått inn i virksomheten.
I 1980 ble det produsert 200 000 økser ved fabrikken; 70% gikk til det norske markedet, resten ble eksportert. Tross effektiv produksjon og dyktige medarbeidere, ble starten på 90-tallet tung. Konkurransen fra lavprisland truet fabrikkens eksistens. Det var igjen tid for innovasjon, og med fjerde generasjon Øyo; Knut Olav, ble det lagt en plan for å gå over til datastyrt produksjon. Øyo tok sats mot å bli en topp moderne industribedrift.
I samarbeid med SINTEF og Innovasjon Norge, utviklet fabrikken en smipresse som stanset ut øksehodet med ett slag på opptil 1200 tonn. Både sliping, herding, lakkering, skjefting og pakking ble nå automatisert. Produksjonstiden på en øks var nede i imponerende 2-3 minutter fra råvare til ferdigpakket produkt. Øyo tok igjen opp konkurransen med markedet hjemme og i utlandet. I 1999 hadde bedriften en årlig omsetning på 20 millioner kroner.
Indirekte kostnader til vedlikehold, strøm og reparasjoner førte til at Øyo på 2000-tallet måtte vende blikket mot Europa for samarbeidspartnere. Råvarene kostet da mer enn ferdig produkt levert fra utlandet, og videre drift på Geilo var ikke mulig. Knut Olav valgte selv ut fabrikkene som skulle ta produksjonen videre.
I dag er vi stolte av å ha klart å holde familiebedriftens arv i live i 140 år. Vi produserer fortsatt redskaper av høy kvalitet, og vårt hovedsete er fortsatt på Geilo, der historien startet i 1882.
Selv om redskapene ikke lenger blir produsert på Geilo, er vi fremdeles en produksjonsbedrift. Det gamle fabrikklokalet huser i dag hovedkontor, design og forretningsutvikling. Samt lager, verksted, fabrikkutsalg og museum, og er en viktig del av vår lokale industrihistorie.
Mye har endret seg siden Knut Øyo stod over arbeidet sitt i egen smie, men innovasjon og stolthet for faget vil alltid følge familiebedriften. Målet er å alltid levere høykvalitetsprodukter i nyskapende design. Med utgangspunkt i bedriftens historie og 140 år med kompetanse løftes merkevaren Øyo videre inn mot en ny tid.